Dikt

Hei!

Nå har det gått en stund, unnskyld! Uansett, jeg har begynt å skrive dikt.
Jeg har jo lenge skrevet musikk og sanger, men en dag da jeg ville skrive en sang jeg kunne fremføre på skolen, kom jeg ikke på noenting. Eller, jeg kom jo på mye, men alt virket for "rart" eller "annerledes" til at det kunne likes på skolen. Til slutt ble jeg ganske frustrert over at jeg ikke bare kunne fremføre den sangen jeg ville, så skrev jeg dette. Det har ingen tittel, kanskje dere kan komme med forslag? Jeg skrev det for et par dager siden.

--

alt virker hemmende
hemningene er boltet fast
i min egen sosiale "intellegens"

hvis bare det utvendige
var like utflytende
som det på innsiden.

--

Hva synes dere? Dette var ganske kort, nå skriver jeg lengre dikt, men jeg synes fortsatt det var ganske fint (:

-Anna Matilda

Slumdog Millionaire

Bare en kort beskjed midt oppi danseprøver, skoleprøver og et tonn med lekser: DU MÅ SE DENNE FILMEN!!! Jeg vet jeg sa det samme om Max Manus, men Slumdog Millionaire er bare... så mye mer en bare film. Det er et liv, millioner av liv, i slummen i Mumbai. Basert på en sann historie til og med. Dette er ikke en anmeldelse, men en oppfordring. SE DEN!

Hilsen Anna.

Den mette katten

Jeg vil gjerne vise alle som leser bloggen min dette innlegget som ble sendt inn til Si ;D (Aftenposten) for et par dager siden. Vi lever i historiske tider, og mens krigen raser i midtøsten synes jeg det er viktig å engasjere seg, å ha meninger! Jeg støtter Palestina, og synes dette innlegget beskriver veldig godt hvordan jeg føler det. Les!

Den mette katten

Kanskje åpnet døden til Guds folk øynene våre den gang, kanskje er det derfor vi kniper dem igjen nå.

Jeg var i Polen. Bak fangeleirenes støvete porter så jeg skrikene ligge dødt i grusen, jeg hørte nøden pumpe ut av de forlengst nedlagte gasskamrene. Jeg har lært å gråte over dem som levde bak murene, de som døde i gasskamrene.

Som sivile ofre var de Guds forglemte folk, og vi så med skam i øynene på hvordan en liten mann med svart bart kunne leke som en mett katt med dem som skulle bodd i landet av melk og honning. På skolen har jeg lært å sukke bekymret for folket som ble kastet ut fra alle land, som ble splittet, levde over hele verden i en fraflyttet stor familie, for så til slutt nesten å bli utryddet.

Under den andre verdenskrig pustet og levde vi i lukten av lik fra konsentrasjonsleirene. Kanskje åpnet døden til Guds folk øynene våre den gang, kanskje er det derfor vi kniper dem igjen nå.

Folket vi har lært å synes synd på, har vokst. Det som en gang var den forsvarsløse musa, er blitt den mette katten. Vinden har skiftet retning, og er nå blitt folket som dreper. De dreper et nytt folk bak murene.

Jeg føler meg lurt. Folket uten land fikk til slutt et land, palestinernes land, og i unnskyldningen å være Guds folk, la de vekk De ti bud. Den lykkelige historien om et drømmeland av melk og honning er begravd i støvete ruiner og bomberegn, for ingen kan høre Guds røst bak ulende sirener.

Slåsskampen handler ikke lenger om rikdom, hvem vil eie landet som ikke flyter av melk og honning, men av lik, blod og beinrester? Men jeg skal ikke være urimelig: Det er ikke hele Guds folk som skyter mot landet bak murene, det er lederne. Vi som bor langt borte kan i det minste høste lærdom fra krigen der borte. Det finnes ingen folkeslag, hverken Guds folk eller andre folk.

Det finnes bare en art, menneskearten, og den er vi alle medlemmer av.

Ingen har rett til å være den mette katten som leker med den døende musa på den andre siden av gjerdet. Så får vi bare krysse fingrene, mens vi knyter palestinaskjerfene tettere om halsen i vinterkulda, og håpe at landene bak murene igjen skal finne roen mellom gråtende barn og sårede naboer.

Sofie Retterstøl Olaisen, (15)

Hva synes du? Er du enig eller uenig? Og hvorfor? Jeg setter stor pris på om dere kommenter og forteller om deres mening.

Anna(:

Jul, Karakterkort og kino... Du vet, Livet.

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering på alt som har skjedd siden 16. Desember...

x På julaften gjorde vi (Jeg, Katrine, Jakob og Josef) som vi alltid gjør. Dagen begynner med Tre nøtter til Askepott, så er det julegudstjeneste i Fossum kirke. Når vi kommer hjem, slapper vi av litt, før vi spiser deilig julemiddag, går rundt juletreet og pakker opp gaver. I år fikk jeg mye rart! En del penger, klær, smykker, til og med et instrument (det lille, røde lekepianoet som jeg ønsket meg...) Jeg fikk ikke iPod Nano, men Touch istedet (noe som vel egentlig er bedre ^,^) Jeg fikk også mange fine såper, jeg gleder meg til å bruke dem!

x Rett før juleferien fikk jeg og klassen min karakterkort. Jeg gjorde det ganske bra, med et snitt på 5,3.
I samisk muntlig og skriftlig fikk jeg 5er. Mye 6ere, 5 av 12 karakterer i alt. Min laveste karakter var 4, i gym... Mye som forventet, egentlig.

x På fredag, siste dag før juleferien, var jeg, Jakob og Josef på kino og så på Max Manus. Til de av dere som ennå ikke har sett den, sier jeg bare: Løp og kjøp billetter! Det var en fantastisk film uten like, jeg kunne ikke engang snakke hele den første kvelden, jeg var så full av inntrykk som måtte tas inn. Kort sagt handler den om Max Manus og kompani Linge, en motstandsgruppe under. Alt er basert på en sann historie. Filmen er mektig, og beskriver vennskap, kjærlighet, en sterk nasjonalfølelse og et hat mot tyskerne på en ekte måte, uten å bli pompøs. Den desidert beste norske (og internasjonale) filmen jeg noen gang har sett!

Hilsen Anna=)

Sorry!!

OK, nå må jeg skjerpe meg her. Ikke at det har skjedd så mye, men dette er en blogg, og jeg har jo ikke vært død heller.

Siden sist:

x Har spilt mye ukulele (bildet)

x Desember har kommet, og julestemningen kommer mer og mer for hver dag som går!

x Vi fikk Ingun og Hannah Viktoria på besøk for en stund siden. Hannah var verdens nydeligste lille jente, og det var virkelig hyggelig å hilse på Ingun igjen!

x Har endelig bestemt meg for å kjøpe en buff (jeg er mildt sagt litt vinglete og ubesluttsom...) Den er nydelig, rød og med sauer på. Jeg har riktignok ikke kjøpt den ennå, men jeg har funnet ut at jeg kanskje har råd, og det er jo en start.

x Har fått en del 6ere på skolen (i engelsk, naturfag, norsk, matte, samfunnsfag, geografi, historie o.s.v.)
på karakterkortet (til jul) derimot, får jeg nok bare 6er i engelsk, naturfag og norsk. Ligger på en 5er i resten...

x Har skrevet ønskeliste!! Øverst ligger iPod nano, men tett på følger et lite, rødt lekepiano (hva er det med meg og rødt for tiden?) Ellers går det mye i musikk, klær og penger. Du vet... De viktige tingene i livet.

x Jeg har fått tidenes bokopplevelse med Haikerens Guide til Galaksen (har jeg nevnt det før?)
Nå leser jeg om taoismen i forhold til Ole Brumm.

x Mitt nye ord (som jeg bruker hele tiden): Odd.
Med det mener jeg altså det engelske ordet som betyr merkelig, ikke det norske herrenavnet.

Sånn, nå tror jeg denne bloggen har blitt litt mer bloggaktig, jeg skal virkelig prøve å komme med oppdateringer så ofte som mulig i nærmeste fremtid.

Til neste gang, som forhåpentligvis ikke vil bli om så altfor lenge,

Anna('.')

SAMISK UNDERVISNING

Jeg har begynt på samisk undervisning!! Jeg er ca. kvart samisk (litt komplisert), og har alltid hatt lyst til å lære samisk. Faren min går på kveldskurs i samisk, og jeg går på kampen skole som en del av skoleundervisningen (jeg slipper nynorsk - yey!!).
Jeg skal dra dit hver uke, på onsdager. Jeg har bare vært der en gang, men jeg har fått et veldig positivt inntrykk. Det er bare meg og en til i klassen, men det blir jo egentlig bare koselig=)

Jeg har faktisk lært meg ganske mye allerede, men kunne jo litt fra før... Gleder meg til å dra til Tana i sommerferien, så kan jeg prøve ut litt!

Hilsen Anna

ABSOLUTT VIRKELIG

ABSOLUTT VIRKELIG er en danseforestilling som jeg er med på, sammen med 17 andre dansere fra 6 til 51 år og hele barattdue barneorkester. Den Spilles:
Fredag 10. oktober kl. 18.00 (Obs: ikke forestilling lørdag 11.10),
søndag 12. oktober kl. 15.00,
fredag 17. oktober kl. 18.00,
lørdag 18. oktober kl. 18.00,
søndag 19. oktober kl. 15.00
Addresse: ROM FOR DANS
Marstrandsgt 8.
N-0566 Oslo (holder til i etasjen over Black Box Teater på Rodeløkka.)

Nedre aldersgrense: 7 år

For mer informasjon send mail til meg: amakila@getmail.no